Jean-Baptiste Louis Gresset
| Jean-Baptiste Louis Gresset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. aug. 1709[1][2][3][4] Amiens[5] | ||
| Død | 16. juni 1777[1][2][3][4] (67 år) Amiens | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, dramatiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Louis-le-Grand | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Académie française (1748–1777) (erstatter: Antoine Danchet, erstattet av: Claude-François-Xavier Millot)[6] Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jean-Baptiste Louis Gresset (født 29. august 1709 i Amiens i Frankrike, død der den 16. juni 1777) var en fransk dikter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn i jesuittordenen
[rediger | rediger kilde]Jean-Bapriste Gresset ble oppfostret hos jesuittene og inntrådte i 1726 som novise i deres orden. Han ble senere sendt til Paris til Lycée Louis-le-Grand og senere satt inn som lærer ved andre av ordenens skoler (Moulins, Tours, Rouen).
I 1730 kunne han med stort hell debutere dikterisk med oden «Sur l'amour de la patrie».
I 1731 utgav han sin første diktsamling og i 1734 sitt mest berømte dikt, Vert-Vert, histoire d'un perroquet de Nevers. Det er en serdeles kvikk og elegant satire som skildrer hvordan en papegøye som har vokst opp blant nonnene i et kloster og blant dem lært både bønner og fromme talemåter, blir så berømt at nonnene i et annet kloster ber om å få låne den. På reisen kommer den imidlertid i dårlig selskap og lærer seg matrosenes eder og plumpe uttrykk. Naturligvis oppvekker den stor forargelse når den ved ankomsten fremplaprer sin nyervervede lærdom. Diktets to siste sanger, senere tilkomne, finnes ikke lengre, ettersom Gresset brente opp dem.
Hans conte Le lutrin vivant og hans épitre La chartreuse hadde som følge at han ble utestengt fra jesuittordenen i 1735.
Ut av jesuittordenen, fetert verdensmann
[rediger | rediger kilde]Gresset ble da en populær verdensmann, som spilte en rolle i Paris' salonger. Han forsøkte seg på noe nytt med tragedien med Édouard III (1740), men uten fremgang. Bedre lykke gjorde hans lystspill: Sidney (1745), Les bourgeois (1747), Les parvenus (1748) og fremfor alt Le méchant (1747), som er hans mesterverk. Stykkets helt er en av tidens egoistiske og korrumperte «rouéer», som fornøyer seg med å baktale damene i sine omgivelser. Gressets rykte var stort.
I 1748 ble han medlem av Det franske akademi.
I 1749 vendte han tilbake til sin fødeby, giftet seg og grunnla der i 1750 et akademi for vitenskap, diktning og kunst. Ved denne tid ble han religiøs, angret sine ungdomsdikter og fordømte i 1756 i et åpent brev sine poetiske ungdomssynder. Dette ble tatt gunstig imot på høyere hold. Han ble utnevnt til akademiets direktør, lykkønsket i 1774 i akademiets nabn kong Ludvig XVI til hans tronbestigning og ble adlet.
Hans lette talent, fine observasjon og elegante kvikkhet gjør ham til en av 1700-tallets elskverdigste franske forfattere. Hans Œuvres complètes eär utgitte av Renouard i 3 bind i 1811, Poésies inédites av V. de Beauvillé i 1863 og Poésies choisies av Derôme i 1883.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jean-Baptiste-Louis Gresset, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Baptiste-Louis-Gresset, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Jean-Baptiste-Louis Gresset, Proleksis enciklopedija-ID 24478[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Jean-Baptiste-Louis Gresset, SNAC Ark-ID w61g40xk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12063085m, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, oppført som Jean-Baptiste-Louis Gresset, Académie française member ID jean-baptiste-louis-gresset, besøkt 9. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Saint-Albain Berville: Gresset sa vie et ses ouvrages. Lenoël-Herouart, Paris 1863.
- Louis-Nicolas de Cayrol: Essai historique sur la vie et les ouvrages de Gresset. Presse de l'Académie, Amiens 1844.
- Pierre-François Giroust: Eloge de Gresset, qui à concouru pour le prix proposé par l'académie d'Amiens. Bailly, Paris 1786.
- Kurt Herrenschwand: Jean-Baptiste-Louis Gresset. Sein Leben und seine Werke. Dissertation, Universität, Zürich 1895.
- Paul Mesnard: Histoire de l'académie française depuis sa fondation jusqu'en 1830. Charpentier, Paris 1857.
- Maximilien de Robespierre: Éloge de Gresset. Neue Ausgabe. Paris 1868.
- Pedro G. Salazar: Le théâtre de Gresset. Reflet d'une époque. Dissertation, Universität Paris 1977.
- Jules Wogue: Jean-Baptiste Louis Gresset. Sa vie et ses œuvres. Lecène, Paris 1894.